[Bergen Katedralskole. Voksenopplæring 2.år (VOD2). Fredag 13. februar 2009, blander med både kladd, lest opp forklaring og foredrag]

Innledning pp1

Hvert gatenavn har en historie, både i navnet, skrivemåten og stedet i seg selv.

Gatenavn forbinder man enten med ingenting, eller så man forbinder man venner og kjente, kontorer og butikker med det. Hvert gatenavn har en historie, både i navnet, skrivemåten og stedet i seg selv.

Jeg valgte gatenavn fordi jeg har lett for å bli nysgjerrig på trivielle ting. Feks: Har danskene enda ikke forlatt landet på Danmarksplass? Hvem var Lyder Sagen, Lodin Lepp, Cort Piil? Var det elv på Vaskerelven i gamle dager? Hvortid rant det melk på Melkeplassen? Hvor selges det hamburgere i Hamburgersmauet? Hva er det som er så morsomt med Komediebakken? Hva er Fyllingsdalen egentlig fyllt med? Er det hauk på Haukeland, laks på Laksevåg, fjøs på Fjøsanger og svaner i Svaneviksveien? Jeg går ikke dypt inn på noen temaer, men går overfladisk gjennom flere temear.

Gatene ble til

Før 1200 var gatedakket av tresviller. Brosteinsetting ble innført på 1500-tallet, og det var først og fremst borgernes plikt å brolegge gatene, resulterte ofte i skjeve profiler. I 1836 ble det vedtatt en standard på steinene. På 1900-tallet ble flere gater asfaltert pga økende trafikk.

Gatedekket i det eldste Bergen, før 1200 var tresviller. Brosteinsetting ble innført på 1500-tallet, og det var først og fremst borgernnes plikt å brolegge gatene, resulterte ofte i skjeve profiler. I 1836 ble det vedtatt en standard på steinene. På 1900-tallet ble flere gater asfaltert pga økende trafikk. Fylkesveietaten foretrekker at riksveiene gjennom byen asfalteres, mens byens myndigheter vil ha brolegging i represantive områder og der miljøet tilsier det.

Før på 1850-tallet hadde gatene ingen offisielle gatenavn. I 1852 ble Gatenavnkommisjonen opprettet, som hadde i arbeid å registrere gatenavnene som ble brukt på folkemunne. Fra 1857 kom nummerering med en utgangsposisjon fra Torget og like tall på venstre side. I Bergen idag er det John Ingvar Monsen og resten ved etat for plan og geodata som er ansvarlige for å finne på gatenavn i Bergen. I 1992 var det registrert ca 1900 gate-og venavn i kommunens offisielle Gate/Veitabell. Tallet er nok enda litt høyere nå. Regionalt er det SSR som offisielt vedlikeholder alle gatenavn i Norge. Disse er tilgjengelig i Statens kartverk – VisVbase.

Det blir fort en tilknytning mellom personen og gaten, og da er det dumt om det er en stygg liten veistump. Mange gater har navn etter personer som har eid hus langs gaten. Smau ble ofte oppkalt etter personen som hadde tilhold i enden av smauet. Andre ganger er gatenavnets plassering og «oppkaltsherre» valgt av andre grunner. Feks er gatene oppkalt etter Jonas Lie, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Aleksander Kjelland plassert tett inntil hverandre. Og Hamburgersmauet (Tyskland), Hollendergaten (Nederland), Finnegården (som ikke har med Finland å gjøre) plassert sammen. (Skottegaten er på Nøstet).

Registrering av gatenavn

I 1852 ble Gatenavnkommisjonen opprettet, som hadde i arbeid å registrere gatenavnene som ble brukt på folkemunne. Før det hadde gatene ingen offisielle navn. Fra 1857 kom nummerering med en utgangsposisjon fra Torget og like tall på venstre side. I idag er det John Ingvar Monsen og resten av crewet ved etat for plan og geodata som er ansvarlige for å finne på gatenavn i Bergen. For at en gate skal få et navn, må saken innom de, men til syvende og sist er det Bydelsstyret som tar avgjørelsen. Det finnes ca. 1900 gate-og veinavn i kommunens offisielle Gate/Veitabell.

Mange gater er oppkalt etter personer. Det står ikke i loven hvem som kan få en gate eller en plass oppkalt etter seg, men personen bør helst ha vært død en stund. Et av mange navn som har vært foreslått, er Kurt Nilsens Plass men det navnet er foreløpig ikke vedtatt. Det blir fort en tilknytning mellom personen og gaten, og da er det dumt om det er en stygg liten veistump. Smau ble ofte oppkalt etter personen som hadde tilhold i enden av smauet. Mens andre gatenavn er plassert av andre grunner. F.eks er det nok ikke tilfeldig at Roald Amundsens og Fridtjof Nansens vei krysser hverandre – begge var polfarere. Akkurat det samme er også tilfelle i Oslo.

Gatenavn er veldig ofte oppkalt etter politikere [vis liste], vitenskapsfolk [vis liste], kunstnere [vis liste] og andre prominente bergenske skikkelser. Det finnes også en del navn som er oppkalt etter mytologiske skapninger, feks fra norrøn mytologi eller litteratur [vis liste], mens andre gater er upersonlige.

Andre gater som ikke er oppkalt etter personer, kan være oppkalt etter feks vertshus, industrihus og aktiviteter som har holdt til i gaten. Noen gatenavn er ukjent opprinnelse/betydning. Et eksempel på det er Bontelabo. Ingen vet med sikkerhet hva det kommer av, men det finnes et godt utvalg med teorier.

I Bergen er det også typisk at en gate har forskjellig navn etter hvor på gaten du er. Feks er Haugeveien, Klostergaten, Markeveien, Starvhusgaten og Kaigaten egentlig en og samme gate.

Skriveregler for gatenavn

Gatene har ikke alltid hett det samme. Ta Kong Oscars gate. Den het Sutarestretet i middeladeren, Skredderstretet på 1400-tallet, Adelgade på 1700-tallet og nå heter den Kong Oscars gate. Også har du Heggebakken. Gateløpet sør for heggebakken har blitt kalt innad Marken, Hospitalgaden, St. Jacobs gade, Christies gade, Portgaden og Domkirkegaden gjennom tidene.
Andre gatenavn får små endringer i sin skrivemåte. Når dansk skriveskikk dominerte i Norge var det vanlig å bruke ubest. gatenavn, gate istedetfor gaten. Smug skiftet i 1948 til smau, og tilbake igjen til smug i 1993. Ifølge en paragraf fra 1990 står det at navnet bør mest mulig følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte, og både nynorsk og bokmål kan legges til grunn. Før det var det nynorsk, og derfor er det noen stedsnavn som har -a endelser.
[kan !-gate?]

Når dansk skriveskikk dominerte i Norge var det vanlig å bruke ubest. gatenavn. Fra gmlt. av mer tradi. enn ubest.

1948
Smug endret til smau

1981
ga bokmålet frihet til å skrive hunkjønnsord som hankjønnsord.

1990
både nynorsk og bokmål kan legges til grunn. Tidligere (hvortid?): stedsnavn skal nromeres etter nynorsk

1993
Smau endret tilbake til smug
fra -almenningen til allmenning.
fra plassen til plass.

Gård ……. …
Heggebakken gateløpet sør for heggebakken ble kalt “innad Marken”, Hospitalsgaden før 1857, St. Jacobs Gade, Christies Gade, Portgaden og Domkirkegaden.

[historien om han som skiftet adresse, tegn inn på kart!)

UPERSONLIGE GATENAVN
Hamburgersmauet
Hollendergaten:
Skottegaten:
Danmarksplass
Skostredet
Steinkjellergaten
Søthullet
Torgalmenningen
Komediebakken
Bryggen
Engen
Festplassen
Øvregaten

VITENSKAPSMENN
Abels gate
Roald Amundsens vei
Ivar Aasens gate

POLITIKERE
Magnus Barfots gate
Dag Hammerskjoldsvei
Herman Foss gate
Harald Hårfagres gate
Håkonshallen
Olav Kyrres gate
Øvregaten
Hans Holmboes gate

KUNSTNERE/FORFATTERE/MUSIKERE
Asbjørnsens gate
Camilla Collets gate
Edvard Griegs plass
Ibsens gate
Olav Kyrres gate
Jonas Lies vei
Bjørnsons gate
Rasmus Meyers Allé
Welhavens gate

SAGNFIGURER
Fortunen
Gimle
Madam Felle
Merkurveien
Marsveiensted
Neptuns vei
Mor Åses vei
Odins vei
Peer Gynts vei

DIVERSE
Lyder Sagens gate
Hans Tanks gate

(historieboken -eng, vik…)

Torgallmenningen vs Torvalmenningen? Odland vs Ådland? Skjellanger vs Skjelanger?

TERMINOLOGI (presentasjon, les opp noen få; allé, almenning)

allé: vei, gate med trær på begge sider.
almenning: bred gate; plass. Meningen var opprinnelig å tjene som branngater (38 bybranner siden opprettelsen i 1070). I tilleg til mange andre småbranner som var nå i sommer, kirkebranner og vi har Sportsklubben Brann.

Almenning er først omtalt i Byloven av 1276 og skulle ligge “på tvers av vår by” Meningen var først å tjene som branngater (37 primære bybranner siden opprettelsen i 1070)
bakke: terrengskråning; skrånende vei e.l.:
bråt: er en bratt skrent
dal: langstrakt større fordypning i jordskorpen dannet ved erosjon el. sprekking:
eng: dansk navn for dyrket mark.
gang: gateløp som er for trangt til at en kan kjøre der., fra norrønt ganga, gå.
gate: ferdselsvei i by, i alm. med husrekker på hver side
geil: en passasje med gjerde på begge sider, slik at en kunne drive buskapene til og fra fjøsene.
grend: grannelag, omfatter hus som er oppført i klynge av praktiske årsaker, feks vanntilførselen
gård: omfattet i Bergen en husgruppe på Bryggen eller Stranden. Den bestod av kleve, loft, ildhus, forstue samt sjøhus mot hopen (på Stranden) eller ved utstikkerbryggen langs østsiden av Vågen.
hage
haug: rundaktig forhøyning i terrenget
hukk: samme som hull
hull: er nedsettende navn på sekkegater eller små mørke passasjer.
kleiv: bratt bakke
krok: smau som går i vinkel, eller en sekkegaterleite: høydedraget på en bakket vei, ofte i tilknytning til et smau
li: er en vei langs en åsside
lia
lid
mine: lokalt ord for steinbrudd
myr
nes
område
plass: en flat åpning mellom husene eller et friområde på baksiden av en bygning; også skoleplasss, skolegård
res: bratt bakke, høydedrag
rind: en åsrygg
sekkegate: blindgate
skogen
skrent: bratt helling
smau: sammenheng med verbet smyge, en trang passasje, ofte ikke kjørbar.
smitt: sammenheng med verbet smite og, trang kort passasje, som regel ikke kjørbar
smug: trang gate, gjennomgang.
stad
sted
sti: smal, ikke opparbeidet gangvei; tråkk
strede: smal gate. (norrønt stræti, latin strata, jevn brolagt vei, og strictus, sammensnørt).
strete: smal gate (etymologisk street, fra latin strata=asfaltert vei)
træ: ord for rydning
tunet
vei:
veit: smau eller bekkeløp. Skulle gå parallelt med sjøen. [!kontroller]
veite: betegnelsen ble avløst av smau eller smug.
vik
åsen

Gatene

Abels gate etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29)
er en av de to mest anerkjente norske matematikerne gjennom alle tider.

Asbjørnsens gate

etter Peter Christen Asbjørnsen (1812-85). [!bilde av 50-lapp]

Kjent for… En av de fire store forfatterne under realismen (1870-90)

VII-50-forside

Bjørnsons gate: etter Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), skrev “Ja, vi elsker”, teatersjef v/Ole Bulls Norske Theater 1850-årene.

Camilla Collets gate

Camilla Collets gate forfatter (1813-95). Lillesøster til Henrik Wergeland. Flørtet med Johan Welhaven. Kjent for Amtmandens Døtre,

VI-100-forside camilla collett

Cille Gads plass

vi stopper på Cille Gads plass.
Hun var datter til en embedsmann som inderleg ønsket seg en gutt. Men han fekk ikke flere barn. Dermed ble Cille oppdratt som en gutt, og fikk skulegang. Hun kunne både gresk, latin og hebraisk og skrev poesi og prosa. Hun fant seg en hollandsk sjømann og ble gravid. Så stakk han av. Det var temmelig skamfullt å være ugift og gravid på 1600-tallet. Barnet huns var i dødfødt, så Cille ble i tillegg beskyldt for barnemord. Hun ble sendt til retten i København der hun ble dømt til halshugging.
Hun fikk hjelp av en professor i København som skrev brev til kongen. Det resulterte i at hun ble benådet pga hun var så kunnskapsrik, og fikk komme hjem igjen til Bergen. Noen få år senere døde hele familien i pest.

DANMARKSPLASS Fikk sitt navn i 1946 for å vise at bergenserne var takknemlige for den humanitære hjelpen Norge fikk fra Danmark under den annen verdenskrig.

Edvard Griegs plass, Edvard Griegs vei og Grieghallen [bilde av gml 500-lapp] Født i Strandgaten.
Grieghallen ble åpnet i 1978 og er tegnet av den danske arkitekten Knud Munk. Arkitektonisk er hallen formet som et flygel. Etter komponisted Edvard Grieg. Edvard Griegs plass fikk navnet vedtatt 1993 i sammenheng med 150-årsdagen for Griegs fødsel
Mest kjent for sin pianokonsert i a-moll, musikken til Ibsen-stykket Peer Gynt, hvor vi blant annet finner «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall»

VI-500 forside Grieg

Se også Troldhaugen.

Engen I 1181 var stedet slagmark under kampene mellom bondehæren og kong Sverres menn. Opprinnelig kalt Jonsvollene etter Jonsklosteret som hadde beitemarker her. 1700-tallet var det gapestokk tidligere brukt strafferedskap (pæl hvor man ble satt fast og utstilt til spott og spe) og kak på Engen.

[s/h bilde: 1940-tallet (hakekors), tegning: 1790]

I 1181 var stedet slagmark under kampene mellom bondehæren og kong Sverres menn. På 1700-tallet var det gapestokk tidligere brukt strafferedskap (pæl hvor man ble satt fast og utstilt til spott og spe) og kak.

Fjellgaten BT mai’01: Per Uthus ble til sin fortvilelse flyttet fra Fjellgaten til Telthussmauet. Adressen skal være til inngangen. Dersom du ønsker å klage på din adresse, kan du ta kontakt med kommunens Plan og Miljøetaten/Geodata

Fortunen
Her foregikk det på 1600-tallet papegøyeskyting. Papegøyeskyting var et årlig og seremonielt spill hvor hvor målet var en kunstig papegøye på toppen av en stang. Gaten Skivebakken har også sammenheng med papegøyeskyting, skive = målskive.

I Fortunen var det et vertshus som het Fortuna som ble regnet blant byens bedre kroer. Navnet Fortuna kommer fra den romerske lykkegudinnen. Tenk på det engelske ordet fortune. Dette er et av mange gatenavn i Bergen som er oppkalt etter guder og steder i mytologi. Andre er Gimleveien, Fensalen, Neptuns vei, Merkurveien og Merkurstatuen på Sundtbygget, Marsveien, Marsveien, Mor Åses vei, Odins vei, Tors vei, Friggs vei osv.

Navnet Fortunen ble vedtatt 1881 og bekrefter at det ikke finnes hunkjønnsord på bergensk. Til og med ikke en gudinne får  -a endelse.      Hvorfor er det bare to kjønn på bergensk (en/et)?

Bokmålet stammer fra Riksmål fra 1929. Riksmål stammer fra dansk skriftspråk, som igjen kommer fra talemålet i København, og i denne dialekten ble trekjønn skiftet ut til tokjønnssystemet på 1500-tallet. Norsk skriftspråk før Aasen og Knudsen var dansk, og her var det tokjønnssystemet. Bokmålet har siden 1981 tillatt å skrive hunkjønnsord som hankjønn. Når et uforklarlig bergenskfenomen skal forklares, er det vanlig å skylde på de tyske hanseatene. Hanseatene hadde tre kjønn. Bergenserne hadde tre kjønn. Kommunikasjonen mellom de resulterte i to kjønn på bergensk, ifølge teorien.

FJØSANGER norrønt faustmorkent, råttent treverk + angrfjord, vik. I en bakke sør for gårstunet er det funnet plante- og dyrerester fra memmlomistiden for 120 000 år siden.

Fortunen: Kommer fra vertshuset Fortuna, som ble regnet blant byens bedre kroer, og hvor det på 1600-tallet foregikk både papegøyeskyting og hasardspill. Fra Fortuna, den romerske lykkegudinnen. Et av mange navn i Bergen som er oppkalt etter mytologi. Andre er feks Gimleveien og Fensalen.

Galgebakken Et av 4 rettersteder for henging 1640-årene. Nordnes, Nøstet, Hospitalmarken, Tjuvholmen. Jubel for de fremmøtte på festen. Straff: arbeid i fengsel eller døden i galgen.Andre straff: halshugg (øks/sverd) for mord, brent for hekseri, partert levende og lagt på hjul og steile og radbrukket. På toppen av bakken her stod det en galge helt frem til 1830-årene. Heisinnretning tilsvarende vippebom. Trolig oppført i høymiddelalderen.
Den siste henrettelsen i Bergen i fredstid foregikk da svensk-norske Jacob A. J. Wallin fikk hugget hodet av seg på Nordnes i 1876. Dødsstraff avskaffet 1902. De ble gravlagt på Galgebakken.

Kvinner ble brent på heksebålet, mordere ble halshogget. Henrettelser ble sett på som underholdning og mange tusen folk møtte fram for å se showet.
Andre ble beskyldt for å ha forårsaket skipsforlis, sykdommer eller ulykker. De ble ofte pint, torturert og til slutt brent eller halshogget. Hallshogging har lange tradisjoner i mange land, og anses flere steder som den mest humane måten å bli henrettet på.

8 henrettelsessteder i løpet av vel 700 år

Tyvholmen (Kristiansholm på Sandviksbukten) – tyver ble hengt.
Hospitalsmarken

Sydneshaugen – galge hvor Bergen Museum ble bygget

I forbindelse med tyverier og mord kunne kroppsdeler som hender og fingre kappes av før vedkommende ble halshugget.

Nordnes var flere av disse skrekkelige straffemetodene i bruk i lang tid, og egentlig er dette det stedet som har sett mest uhygge enn de fleste steder på Vestlandet.

Galgebakken er et av 8 rettersteder i løpet av 700 år. Henrettelser ble sett på som underholdning og mange tusen folk møtte fram for å se showet.
Dødsdommer på 17 og 1800-tallet var temmelig vanlig, men mange ble benådet eller gjort om til straffer på livstid. De straffedømte satt i slaveriet som det ble kalt – det som er Håkonshallen. De straffedømte satt i slaveriet som det ble kalt – vi kjenner den i dag som Håkonshallen. Henrettelsesmetodene har vært forskjellige. Du kunne bli halshugget med øks, halshugget med sverd, bli partert levende og lagt på hjul og steile og bli radbrukket, bli brent eller bli hengt. I forbindelse med tyverier og mord kunne kroppsdeler som hender og fingre kappes av før de ble halshugget. Halshogging har lange tradisjoner i mange land, og anses flere steder som den mest humane måten å bli henrettet på. De som ble henrettet her ble også gravlagt her.
Fra 1860-tallet: debatt, 1904? lovendring

Holbergsalmenningen etter Ludvig Holberg (1684-1754). Kjent for Den politiske Kandestøper, Den stundesløse og Erasmus Montanus

Hollendergaten: Fikk navnet sitt etter hollendere som hadde hatt utsalgsboder i strøket fra 1490-årene. Blitt nevnt 1518. Ble i sin tid regnet som byens fineste boligstrøk.
øvre Bergen har vore ein travel handels- og sjøfartsby i hundrevis av år, full av både norske og utanlandske tilreisande som fann levebrødet sitt her. Det viser att på mange av gatenamna, kalla opp som dei er etter nasjonaliteten til dei som budde der.

Ble i sin tid regnet som byens fineste boligstrøk, og her var det nederlandske innvandrere holdt sine utsalgsboder på 14-1500 tallet. Bergen har vært en travel handels- og sjøfartsby i hundrevis av år. Mange gatenavn er oppkalt etter nasjonaliteten til de som bodde der. Kongen ville ha kontroll og krevde at de ulike innvandrerne skulle samlest i bestemte strøk. Eksempler på det er Hollendergaten, Hamburgersmauet (Tyskland) og Skottegaten. Det finnes også andre utenlandsnavn i Bergen som Danmarksplass, Canadaskogen, Shetland-Larsen Bryggen, Washingtonveien.

Hollendergaten, Skottegaten og Hamburgersmauet er døme på det.
– Kongen ville ha kontroll og kravde at dei ulike innvandrarane skulle samlast i bestemte strøk, fortel Brudvik.

Ibsens gate etter dramatikeren Henrik Ibsen (1828-1906), som i perioden 1851 til 1857 var instruktør og husdikter (eller konsulent) ved Ole Bulls Norske Theater. [bilde av 20-kr].

En av de fire store forfatterne under realismen (1870-90). Det moderne dramas far. Peer Gynt, Kejser og Galilæer og Gengangere. antas å være den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare. Han hadde afasi og lammelser i hans seine årene.

“De fire store” var et uttrykk som ble etablert av Gyldendal til markedsføringen av dets fire forfattere. Uttrykket har blitt godt etablert, og er derfor ganske omstridt. Feks hvorfor blir Amalie Skram oversett?

Ivar Aasens oppkalt etter språkforskeren og forfatteren Ivar Aasen (1813-1896). Mest kjent som “nynorskens far”. og forfatter av “Nordmannen” (Mellom bakkar og berg).

Ivar Aasen har en gate i alle landets byer. Knud Knudsen har ingen. I tillegg har han sneket seg inn på frimerker han Ivar Aasen.

Jonas Lies vei etter forfatteren Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908) som var elev ved Bergen katedralskole i årene 1847-50. En av de fire store forfatterne under realismen (1870-90). “hjemmets dikter»

Jørgen Moes gate

Kiellandsgt

Aleksander Kiellandsgt En av de fire store forfatterne under realismen (1870-90)

Komediebakken sin historie er ikke så morsom. 140 år gml, Komediehuset (det gamle teater). Var mye brattere før 1909, ble bombet 1944. Stigning ble redusert fra 1:10,5 til 1:16 Bombeangrepet 1944 gikk hardt ut over denne delen av byen.

Kong Oscars gt Den nordligste delen er et av byens eldste gateløp, kjent som Sutarestretet (=skomakerstredet, fra midd.ald.)    Skiftet til Skredderstetet på 1400-tallet. Kjent som Adelgade på 1700-tallet.

Kong Oscars 1870

Lille øvregate

Idylliske Lille Øvregate startar like bortanfor inngangen til Fløibanen. Nr. 27 er eit lite, kvitt, skakt og skeivt hus. Her budde Johan Muhlhausen med kone, to barn, og nokre tenarar. Han var bøddel. Jobben hans var å henge eller halshogge dødsdømde.

Nr. 27 budde Johan Muhlhausen med kone, to barn, og noen tjenere. Han var bøddel. Jobben hans var å henge eller halshogge dødsdømde.
Nr 38 – latinskolen, med bl.a. Ludvig Holberg og Jonas Lie som elever. Bergens eldste skole. Skolen heter nå Bergen Katedralskole og bygget er nå Bergen Skolemuseum.

Latinskolen i Lille Øvregate i Bergen, hvor Holberg var elev. Bygningen ligger nord for domkirken. Trebygningen oppå murene er fra etter Holbergs tid. Dagens Katedralskole ligger på sydsiden Er nå skolemuseum..

Nansens vei

V-10-forside nansen

NØSTET: Het Sanden på 1400-tallet, så Skottebyen. Var en vrimmel av smitt og smau, innebar dårlige boforhold og helsefarlige tilstander. Dødeligheten var større enn i de fleste andre bydeler. Mange kneiper og skjenkesteder. Byens to siste bordeller var i Nøstegaten, stengt 1875.

Olav Kyrres gate

Olav Kyrres gate etter konge mellom ca. 1050 til 1093, som ifølge Snorre skal ha grunnlagt Bergen Oppkalt etter kong Olav Kyrre (ca. 1050-1093) som skal ha vært den som grunnla Bergen som kjøpstad. Far til Magnus Barfot. Hadde fem kinolokaler i 1908, bl.a. Biografen, Verdensspeilet og Verdenstheatret (Eldorado)

Var en vrimmel av smitt og smau, innebar dårlige boforhold og helsefarlige tilstander. Mange kneiper og skjenkesteder. Byens to siste bordeller var i Nøstegaten, stengt 1875. Dødeligheten var større enn i de fleste andre bydeler.

Ole Bulls plass:

fiolonist og komponist (1810-80), grunnla Det Norske Teater i komediehuset på Engen 1850. [Ole Bulls Norske Theater = Det Norske Teater = DNS ?]

Roald Amundsens vei etter polarfarer polarforsker Rolad Amundsen (1872-1928) [!! + Nansens vei]

Skottegaten, en del av Storbritannia

Skostredet: Ikke uventet var det her skomakerne holdt til. Det du nok ikke visste, var at opptil 36 skomakerboder holdt til her. Flesteparten av dem var tyske, og var mektige nok til å nekte hertug Christian (senere Christian 2., kjent fra Dyvekegangen), å bruke gateløpet i 1507. Senere ble navnet forsøkt skiftet til Kongens gate, uten at det slo igjennom. Skomakerne hadde verksted i Starvhusgaten.

Her holdt det 36 skomakerboder til. Det finnes også en historie om der skomakerne klarte å nekte hertug Christian 2. til å bruke gaten.    Senere ble navnet forsøkt skiftet til Kongens gate, uten at det slo igjennom. Skomakerne hadde verksted i Starvhusgaten. kommer av det norrøne starfhus – arbeidshus eller verksted. Skomakerne sine verksteder med garverier.

skostredet 1958

Steinkjellergaten: Fikk navn etter bygget ved samme navn, hvor det åpnet en kino allerede i 1905. Kinoen het rett og slett «Kinoen». Bordell på 1400-tallet.

På 1400-tallet var det her et hus som het Steinkjelleren som fungerte både som vertshus og som bordell. I 1905 var det kino her som het Kinoen. Kinoer ble kommunalt monopol 1919.

Welhavens gate etter dikteren og professor Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873). Han vokste opp i Domkirkegaten. En av de to store W’ene under romantikken 1700-tallet.

Wergelandsgt En av de to store W’ene under romantikken 1700-tallet. regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene.
Øvregaten , navnet på byens og trolig også Norges eldste gate. Nevnt fra 1135. Kjent som Øvre Langstretet, Garpestretet på 1400-tallet, Øvregaten fra 1500-tallet

en branngate

Bergens eldste tannlege Juni 1952

Selve presentasjonen

Disposisjon: Gater i Bergen

Emner

Del 1: Gateteori

Personlige forbindelser til gatenavn
Utvikling av gatene
Registrering av gatenavn
Navneendringer og skriveregler
Terminologi

Del 2: en reise gjennom Bergen med stopp-poster ved noen utvalgte gater.

Lille Øvregate, Fjellgaten, Henrik Wergelandsgate, Steinkjellergaten, (Øvregaten), Cille Gads plass, Hollendergaten, Skostredet, Jørgen Moes gate, Asbjørnsens gate, Jonas Lies vei, Ibsens gate, Bjørnsons gate, Camilla Collets gate, Kiellands gate, Welhavens gate, Ivar Aasens gate, Olav Kyrres gate, Ole Bulls plass, Engen, Fortunen, Holbergsalmenningen, Nøstegaten/Nøstet, Galgebakken

Del 3: Epilog

Anbefalinger til videre undersøkelser: En bok og et kommende offentlig foredrag.

Kilder

Bergen Byleksikon (Gunnar Hagen Hartvedt; Kunnskapsforlaget)
Slik ble vi bergensere (Agnete Nesse; Sigma 2003)
Gatenavn i Bergen (Lotte Schønfelder; Bergens Tidende 1998)
Pussige gatenavn i Bergen ((Lotte Schønfelder; Foreningen 1987)
Flyfoto-atlas over Bergen (Hans Ree; Dialogen 2002)
Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok (Tor Guttu)
http://www.gulesider.no/kart/
http://www.histos.no/bergen/vis.php?id=13&kat=4
http://www.nrk.no/programmer/tv/norge_rundt/1.3147994
http://kulturnett.ivest.no/tema/vandring/cillegad.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Jørgen_Moe
Diverse avisutklipp fra arkivhyllene hos Bergen Offentlige Bibliotek
http://www.norges-bank.no/templates/section____264.aspx
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_pengesedler
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_mynter
http://www.skgalgen.net/index_files/Page792.htm

Alle nettadresser ble sist verifisert 13.02.2009

Oppgaven fra skolen:

a) Forord
I forordet skal du gjøre greie for hvorfor du valgte en oppgave om stedsnavn. Gi en kort oversikt over hvilket navnemateriale oppgaven omfatter (alle navn i et område eller en utvalgt navnegruppe), og hvordan materialet ble samlet inn (djupinnsamling, tidligere innsamlet materiale eller materiale fra andre kilder).

b) Innledning
I innledningen beskriver du innsamlingsområdet – fylke, kommune, del av kommunen, bygd eller gård. Her gir du også opplysninger om andre forhold som kan være nyttige for de navnene du har valgt å se nærmere på, for eksempel bosetningshistorie og næringsveier.
En kort presentasjon av dialekten hører også med dersom du arbeider med et djupinnsamlet materiale. Plasser innsamlingsområdet ditt i forhold til viktige dialektskillemerker som kan vises i materialet (tjukk l, jamvekt, palatalisering og uttale av p/t/k).
Dersom du har valgt å arbeide med en navnegruppe, forteller du om utvalget og avgrensningen av dette materialet og om forhold – historiske, økonomiske, kommunikasjonsmessige eller andre – som har dannet grunnlaget for en slik gruppe.

c) Drøfting av navnene
Navnene skal presenteres og beskrives på en slik måte at den informasjonen de gir, videreføres til navnebrukerne, og skaper ny viten hos dem. For at dette kan skje, bør navnene sorteres på en måte som skaper et system i gjennomgangen. En slik sortering kan også bidra til at du oppdager typiske språktrekk ved materialet, og forstår bedre årsakene til navnegivingen. Valg av sorteringssystem vil avhenge av de navnene du skal arbeide med. Systemet bør ikke være for detaljert, siden antall navn i et særemnemateriale vanligvis er lite.
Velger du å arbeide med et djupinnsamlet materiale av stedsnavn, dvs. alle stedsnavnene innenfor et avgrenset område, er det to vanlige måter å sortere dem på: 1) sortering etter hva slags steder de er navn på (for eksempel fjell, daler, vatn, bekker, myrer, øyer, skjær, utslåtter, naust og bruer), eller 2) sortering etter hva stedene har fått navn etter (for eksempel planter, dyr, fugler, personer, hendinger, bruk, form og farge, tro og overtro, bruk av stedet, karakteristiske naturformasjoner eller andre steder i nærheten). Du må også regne med at det finnes navn som er uforståelige, eller som ikke lar seg plassere i noen bestemt gruppe, og derfor må samles i en gruppe for ”andre” navn.
I rapporten skal du skrive navnene mest mulig i samsvar med norsk rettskriving, bokmål eller nynorsk. Velg rettskrivingsformene som ligger nærmest opp til uttalen av navnene. [2] Noen navn har forandret seg så mye siden de ble laget at vi ikke lenger vet hvilke ord de ble dannet av, og da kan det være vanskelig å finne ut hvordan de skal skrives. I slike tilfeller velger du en skriveform som ligger nært opp til uttalen.
Når materialet er sortert, følger du sorteringssystemet og drøfter navnene i hver av gruppene. Noen navn inneholder ord som forekommer sjelden og er lite kjent. For slike navn kan det være greit å gjengi hva ei ordbok kan fortelle om ordene. [3] Mange navn er sammensatte, dvs. består av et forledd og et etterledd. Etterleddet forteller gjerne hva navnet er navn på, mens forleddet ofte beskriver et typisk trekk ved stedet. Kanskje ligger det også en historie bak et spesielt navn? I mange tilfeller kan det være opplysende å illustrere ei navnedrøfting ved hjelp av et bilde, et kartutsnitt eller ei tegning.
Noen navnegrupper inneholder navn som kan være resultat av nyere, privat navngiving, for eksempel hyttenavn. Skrivemåten av slike navn bestemmes bare delvis av regelverket. For slike navn kan du følge den skrivemåten eieren av stedet har bestemt. Avviker denne skrivemåten fra rettskrivingsreglene, eller inneholder navnene ikke-norsk språkstoff, kan det være interessant å kommentere eller drøfte dette i rapporten. Dersom skrivemåten av offentlige navn avviker fra det du mener er reglene, er dette naturligvis også verdt å kommentere.
Særemnerapporten skal munne ut i en sammenfattende konklusjon om hva det utvalgte navnematerialet forteller – om naturforhold, om bruksmåter, om valg av navn og navnedanning, om navnegiverne eller om andre typiske trekk ved materialet.

d) Navneregister
Rapporten skal inneholde ei liste over navnene i materialet. Lista kan ordnes alfabetisk eller etter et annet logisk system som passer for formålet. Lista skal inneholde kartreferanse (koordinater) for hvert navn, og også sidetall for hvor i rapporten navnet er drøftet.

e) Litteraturliste
Lag ei liste over litteratur du har brukt under arbeidet med rapporten. Lista skal ordnes alfabetisk etter etternavnet på forfatterne. Eksempel på oppsett kan være dette:
Heggstad, Leiv, Finn Hødnebø og Erik Simensen (1990): Norrøn ordbok. 4. utgave. Oslo: Det Norske Samlaget.
Johannessen, Ole-Jørgen (1990): Bygdenavn i Nordhordland. I: Namn og nemne 1990:57–78.
Støren, Wilhelm K. (1983): Sted og navn i Trondheim. Trondheim: F. Bruns Bokhandels Forlag.
Leksikon, andre oppslagsverk og andre kilder (for eksempel avisartikler) uten navngitte forfattere føres opp etter litteraturlista.